Tid for

fugleforing!

Nå er tiden inne til å starte med fuglefôringen.

Denne aktiviteten som utøves av tusenvis av mennesker

hvert år, og som for mange fuglearter er svært viktig for

overlevelse om vinteren. Vi gjengir her noen gode tips,

hovedsakelig basert på boka Norsk Naturhåndbok fra Cappelen,

med Trond Vidar Vedum som redaktør.

Utforming av fôringsplassen

Det er viktig at fôringsplassen ligger nær busker og trær. Da føler

fuglene seg tryggere enn om plassen er åpen. Du er sikkert også klar

over at fôringsplasser virker som "magneter" på rovdyr- og rovfugler.

Skulle spurvehauken eller spurveugla forsyne seg av en kjøttmeis eller to,

så er det naturens gang, og du hjelper på sett og vis disse artene også.

Verre er det med kattene. Disse er normalt ikke avhengig av slik

"naturlig" føde, og kan gjøre store innhogg i den lokale fuglebestanden.

Har du en "katteplage" så prøv i det minste å gjøre det vanskeligst mulig for

kattene å komme til.

Den enkleste fôringsanretningen er et vanlig fuglebrett. På dette bør det absolutt være et tak over, som beskyttelse mot regn og snø. Rundt kanten på brettet bør det være en kant slik at ikke maten havner på bakken, men ha gjerne en åpning som gjør det lettere å børste ut rester. Husk å vaske brettet grundig i ny og ne, blant annet for å unngå spredning av salmonella. Fuglebrettet kan du jo utvide til en skikkelig fôringsplass med frøautomater, spekkholdere osv. Henger du ut fett eller spekk, så bruk gjerne en nettingklokke rundt fôret, slik at ikke skjære og kråke stikker av gårde med alle godsakene. Er du ikke blant de aller mest nevenyttige, så kan du kjøpe ulike typer fôringsanretninger. Norsk Naturbokhandel er en leverandør vi i såfall anbefaler.

Hva slags mat?

Legger du ut talg eller spekk, så husk at fuglene ikke tåler salt mat. Det beste vil være fett fra sau eller gris. Med spekk vil du kunne lokke til deg en rekke arter for eksempel meiser, spetter og kråkefugler.

Du kan også lage din egen "blanding". Ta for eksempel matfett eller smult og smelt det sammen med solsikkefrø, havregryn og brødsmuler. Dette er "godis".

Av kornsortene er det havre som er mest etterspurt av fuglene. På fuglebrettet får du da gjerne gulspurv, pilfink og kanskje overvintrende bok- og bjørkefink. Bor du nær kulturlandskapet og sprer kornet på bakken, kan du også være så heldig å få en fasan på besøk. Fristende, ikke sant?

Havregryn er vel noe de fleste har. Disse foretrekkes normalt ikke hvis du også har annet tilgjengelig, men eventuelt overvintrende rødstrupe, jernspurv, grønn- og gråsisik er glade i havregryn.

Så til solsikkefrø da. Noe ikke minst grønnfinken setter pris på. Mange mener at den intensive fôringen med solsikkefrø har bidratt til at denne artene har blitt vanligere de siste 20 årene. Grønnfinken gjør gjerne "rent bord", så skal du slippe til meisene, så kan en frøautomat være å foretrekke.

Hva så med trost og sidensvans? Da kan du ty til frukt og rognebær. Husk, du trenger ikke glinsende epler fra Rimi for å gjøre svarttrosten til lags. Nedfallsfrukt gjør absolutt nytten. Sidensvansen setter veldig pris på rognebær. Da må du imidlertid planlegge. Hva med å ta inn rognebærklaser om høsten, fryse de ned, og servere de utover vinteren? Da kan du få den vakre sidensvansen på besøk.

Tenk også igjennom når du starter og avslutter fôringen. For tidlig oppstart kan medføre at noen arter, som egentlig er trekkfugler, blir fristet til å bli. Utover våren bør du holde på til snø og is er forsvunnet. Det kan blant annet tidlig ankomne arter nyte godt av. Men, å fôre utover senvåren og sommeren anbefales ikke. Da kan meiser og andre arter velge "lettvint" føde framfor viktigere proteinkilder som insekter. Det vil gå utover ungeproduksjonen. Lykke til!