Årets båtrace, også kalt Scandinavian Grand Prix Oslo '99, gikk av stabelen helgen 23.­25. juli. Vi har også i år engasjert oss i dette arbeidet, og her følger en liten rede-gjørelse for hva og hvorfor.
Som du kanskje husker, ble det gjennomført et tilsvarende arrangement sommeren 97. Da engasjerte vi oss ganske sterkt, fordi vi mente at konkurransen kunne være til skade for fuglelivet. Det ble mye ståhei i media det året, og mange organisasjoner engasjerte seg. Løpet gikk likevel sin gang, uten at konsekvensene for fuglelivet ble vurdert profesjonelt og uten en skikkelig evaluering i ettertid.

Da arrangøren søkte på nytt i 1998, var en på grunn av det som skjedde i 1997, omtrent like langt når det gjaldt konsekvenser for fuglelivet. I vår høringsuttalelse var vi derfor fortsatt negative til racet. Etter noe fram og tilbake, ble vi likevel enig med arrangør og myndigheter om at vi skulle gjøre registreringsarbeid før- og etter løpet. Det gjorde vi også, men som du kanskje husker, så satte Oslo Politikammer en stopper for løpet av sikkerhetsmessige årsaker. I 1997 hadde vi altså race uten fugletellinger, og i 1998 tellinger uten race!

I søknaden for 1999 hadde arrangøren lagt opp til en løypetrase som vi syntes var bedre for fuglelivet enn tidligere. Vi uttalte oss derfor positivt om det, samtidig som vi fortsatt mente at det kunne være problemer for fuglelivet. Vi må her huske at det ikke nødvendigvis er båtene som er problemet, men de tusenvis av tilskuere som går i land på holmer og skjær. Videre var vi ganske spesifikke på hvilke områder som var mest sårbare. Dette kunne vi gjøre fordi vi i foreningen har spesielt to personer, Morten Bergan og Geir Andersen, som i en årrekke har drevet fugletellinger i fjorden. Deres innsats tidligere var derfor svært verdifull for oss.

Etter mye fram og tilbake endte SFT, som besluttende myndighet, opp med å godkjenne racet. Selv om bl.a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ikke anbefalte løpet hovedsakelig grunnet virkningene for fuglelivet. SFT sa imidlertid i sine premisser at arrangøren skulle samarbeide med NOF for å sikre at det ble gjort en vurdering av racet på fuglelivet i området. Vi ønsket å vinkle det slik at vi stilte oss positive til å gjøre en jobb for arrangøren, men ikke inngå i et større samarbeid. Svein Dale i NOF-styret sa seg villig til å lede prosjektet fra NOFs side med å foreta tellinger før- og etter racet, samt å være tilstede under selve arrangementet. Flere NOF' ere deltok under dette arbeidet. Dette arbeidet tok vi oss betalt for. Hverken


Makrellterna ­ en utsatt art.

Foto: Per Gylseth
NOF-styret, myndighetene eller arrangøren kan jo pålegge folk å stille opp midt i ferietiden uten betaling!

I skrivende stund holder Svein Dale på med sin rapport etter årets race. Vi kan derfor ikke konkludere med noe ennå, men det synes rimelig klart at racet i seg selv ikke har store negative konsekvenser. Noe er det jo alltid, og dette vil bli påpekt i vår evaluering. Vår hovedbekymring generelt ligger vel i at det totale trykket i Indre Oslofjord allerede er svært stort, og at arrangementet bidrar til ytterligere press på flere fuglearter. Dette gjelder spesielt sent-hekkende arter som makrellterne, fiskemåke og siland. Smitte-effekten av arrangementet- det at flere og flere skal leke Røkke og Gjelsten på fjorden, skal heller ikke undervurderes.

Min korte redegjørelse her rommer ikke alle enkeltheter og detaljer i arbeidet vårt med racet. Jeg har bl.a. ikke nevnt vår omgang med pressen. Det ble noe mindre medie-kontakt i år, men et råd til deg: stol ikke for mye på det du leser om racet i avisen,- vi som arbeider med dette kjenner oss sjelden igjen. Videre vil jeg også formidle til deg at vi i NOF-styret mener det er viktigere utfordringer for oss å arbeide med enn dette. Vi har tross alt svært begrensede ressurser. Når millionærer, handelsstand, ordfører etc. nærmest mener at racet er en nådegave for Oslos befolkning, er presset så stort på myndighetene at det blir vanskelig å avslå en søknad på grunn av forstyrrelser på fuglelivet.

Til slutt vil jeg imidlertid ta til ordet for en ny holdningskampanje for folk som ferdes på fjorden. Det er nå mange år siden "Vern sjøfuglene" kampanjen gikk. Videre tar jeg til orde for opprettelse av nye sjøfuglreservater og en fleksibilitet i forhold til ilandsstignings-forbudet. Årsaken er at det foregår så utrolig mye uvettig adferd som går utover fuglene. Mange slipper fortsatt løs sine firbente, noen tar seg til rette og regelrett skremmer fuglene bort og noen camper til og med midt i fuglekoloniene! Båtfolk flest ønsker imidlertid måke- og terneskrik mens de tøffer ut fjorden, så det finnes absolutt håp!